Slektsforskerdagen 2015 er over, og stillheten har igjen senket seg over haugen ved parkeringsplassen på Sognsvann, kun stille snakkende ansatte og en og annen tørrhostende arkivdykker er der, innhyllet i det tunge teppet av potensiell kunnskap, tappet rett fra den nasjonale hukommelsens hippocampus.
Undertegnede var dog til stede da det krydde av folk den siste lørdagen i oktober, og kan konstatere at det meste var ved det gamle, på flere måter enn én; eksempelvis organiseringen av det hele og som ventet var, snittalderen. Evenementet startet klokken 10, og da var det kø for å komme inn. Vel inne var de fleste som hadde stand i stor grad de samme som i fjor – og tidligere år – og mange sto også på samme sted i lokalene. Følgende var til stede:
I 1. etasje:
- Genit.no – Liv Marit Haakenstad m.fl. solgte bøker og tjenester
- Nasjonalbiblioteket
- DIS Follo
- DIS Oslo og Akershus
- Emigrantforlaget – solgte som vanlig diverse bøker av varierende interesse
- Slægt og data – DIS Danmark
- Deichmanske bibliotek
- Familysearch – FS var til stede med flere representanter
- Arkiv Digital – solgte tilgang til sitt velfungerende nettsted
- DIS Väst – «en förening för dig som släktforskar i västra Sverige»
- Riksarkivet
I 2. etasje:
- MyHeritage – fortsatte sin aggressive markedsføring med en stor stand og forseggjort reklamemateriell
- Norsk Slektshistorisk forening – norsk genealogis syvende fedre- og mødre
- Romanifolkets riksforbund
- Norway DNA Norgesprosjektet – Norges spydspiss når det gjelder DNA i slektsgransking
- Vita Veritas – salg av tjenester og kurs i forbindelse med «livshistorieformidling»
- Emiweb – svenskbasert nettarkiv med emigrasjonsmateriale for Norge, Sverige og Danmark
- Sør-Østerdal Slektshistorielag – for folk med interesse for slekt og slekter i Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil, Åmot og Rendalen
I tillegg var det som vanlig egne rom hvor man kunne få hjelp med problematisk gotisk håndskrift, samt for de mest brukte slektsprogrammene: Legacy, Brother’s Keeper og Mac-programmet Reunion, og åpen kantine med mange gode spiseligheter og billig kaffe. Videre var lesesalen åpen, med blant annet en av norges største samlinger av bygdebøker, og som om ikke det skulle være nok kunne man rekvirere arkivsaker denne lørdagen også!
Programmet for dagen startet klokken 10.15, og varte til 14.30. Det var fem foredrag/kurs i tillegg til åpningen. Allerede fra åpningen var det åpenbart at Riksarkivet har blitt for lite for Slektsforskerdagen. Auditoriet var smekkfullt allerede 10.05, og DIS OA sin «dørvakt» bedyret at folk ikke kunne sitte/stå i trappene eller bak, for «dette har vi lovt Riksarkivet, dette er rømningsveier». Allerede ved neste foredrag var det tydeligvis ikke rømningsveier lenger, for da satt og sto folk i begge trappene og bak – kan hende det var så mange at man kunne surfe på folkemengden ut av døra. Hadde ikke arrangørene tenkt tanken om hva man skulle gjøre dersom det ble fullt? Videre ble det slik at mange satt i auditoriet mellom hvert foredrag, og om de gikk ut en tur la de fra seg personlige eiendeler eller lignende på plassen «sin» slik at den ikke ble tatt av noen andre. Dette medførte at den som ikke var på plass klokka 10 ikke fikk noe annet enn ståplass med mindre man sto forrest i køen ved neste foredrag, for en viss utskiftning var det. I tillegg ble det raskt svært dårlig luft i lokalet, men av en eller annen grunn ikke luftet gjennom sidedøra som går rett ut i friluft. Og selvsagt burde lokalet tømmes mellom hvert foredrag. (Det kan ha skjedd at dette ble gjort etter at jeg gikk) Og selvsagt var det de evige tekniske problemene med dårlig fungerende mikrofoner, datamaskiner med dårlig eller for høy lyd etc. I det hele tatt atskillig mindre profesjonelt enn man skulle forvente.
Foredragenes innhold derimot, i alle fall de jeg fikk med meg, var av svært høy kvalitet, og godt tilpasset publikumet. Blant annet to foredrag av Unn Hovdhaugen og Johanne Bergkvist fra Oslo Byarkiv om fattiges kår og kilder til de fattiges historie i Kristiania. Undertegnede har kun perifer slekt i Kristiania/Oslo, men her var det masse inspirasjon og et potensielt vell av kildemateriale.
Konklusjonen må bli at det faglige innholdet i årets Slektsforskerdag var bra, men at rammen rundt er i ferd med å sprenges, og gjennomføringen bør bli noe bedre planlagt på enkelte områder. Kan hende man må tenke på å ta inngangspenger og leie et mer egnet lokale?