{"id":71,"date":"2015-05-16T08:20:31","date_gmt":"2015-05-16T08:20:31","guid":{"rendered":"http:\/\/slektsgransker.no\/?p=71"},"modified":"2016-03-19T07:21:42","modified_gmt":"2016-03-19T07:21:42","slug":"fest-og-helligdagenes-spraklige-betydninger","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/slektsgransker.no\/?p=71","title":{"rendered":"Fest- og helligdagenes spr\u00e5klige betydninger"},"content":{"rendered":"

Som slektsgransker st\u00f8ter man ganske fort p\u00e5 den kirkelige kalenderen, og det var sv\u00e6rt vanlig \u00e5 oppgi hellig- og festdagene med sine latinske navn, noe som er ganske fremmed i v\u00e5re dager. Glimrende verkt\u00f8y som f.eks. trinitatis.no, hvor man taster inn det angjeldende \u00e5ret og raskt kan lese seg fram til hvilken dato Dies Viridium<\/i> falt p\u00e5, gj\u00f8r det enkelt \u00e5 forholde seg til dette. Men hva skjuler seg egentlig bak disse latinske navnene, hva betyr de, og vil det gj\u00f8re det lettere \u00e5 huske omtrent n\u00e5r Dominica Laetare<\/i> er i kirke\u00e5ret ved \u00e5 forst\u00e5 betydningen og sammenhengen?<\/p>\n

Nedenfor har jeg gjort et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 oversette navnene fra latin, og \u00e5 sette noe i sammenheng. En del av dagene kan ha andre\/flere navn enn de som er nevnt under, men her gj\u00f8res det et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gjengi det som var vanlig i Norge. Eksempelvis kan Palmes\u00f8ndag, i tillegg til navnene under Dominica Palmarum<\/i> nedenfor, i andre land v\u00e6re kalt: Dominica Hosanna, Hosanna, Ozanna, Pascha Floridum, Dominica Floridum, Dies Floridus og sikkert andre.<\/p>\n

Det er h\u00f8yst vanlig med forkortelser, f.eks. Fest. Circum<\/em>., Dom. Sept<\/em>., Dom. Palm<\/em>.,\u00a07 dom. p. Trin<\/em>. Det er vanlig \u00e5 angi s\u00f8ndagene etter en festdag, f.eks. juledag, p\u00e5skedag, treenighetss\u00f8ndagen slik (eller varianter derav): Dom.<\/i> (dominica: s\u00f8ndag) 1<\/i>ma<\/i> (premia: f\u00f8rste) p. <\/i>eller Post<\/i> (etter) Epiph<\/i>. I dette tilfellet vil det alts\u00e5 bli den f\u00f8rste s\u00f8ndagen etter Hellige Tre Kongersdag (6. januar).<\/p>\n

Det latinske navnet p\u00e5 den gitte kirkelige dagen er, der det er n\u00f8dvendig, f\u00f8rst oversatt ord for ord (p\u00e5 norsk er det stort sett ikke tatt hensyn til hvilket kasus som er brukt p\u00e5 latin, s\u00e5 f.eks. genitricis som er b\u00f8yd i genitiv (i nominativ genitrix) oversettes som det skulle ha st\u00e5tt i nominativ). Etterp\u00e5 kommer det norske oversatte\/gjendiktede navnet der det er tilgjengelig, og til slutt andre navn dagen m\u00e5tte ha, og evt. kommentarer og forklaringer.<\/p>\n

Noen av disse helligdagene ble fjernet ved festdagsreduksjonen i 1770: 3. juledag, Hellige tre kongers dag, Kyndelsmesse, Maria Budskapsdag, 3. p\u00e5skedag, 3. pinsedag, Sankthansdag, Maria bes\u00f8kelsesdag, Mikkelsmess, Allehelgensdag og Mortensmesse. I den katolske kirke var det en kalendarisk revisjon i 1969, og en del av dagene feires i dag p\u00e5 andre tidspunkter og datoer, og kan ha f\u00e5tt nye navn. Videre kan det v\u00e6re verdt \u00e5 nevne at Allehelgensdag i 1770 ble satt til 1. s\u00f8ndag i november – den hadde tidligere v\u00e6rt 1. november, samt at Maria bebudelsesdag i 1771 ble flyttet fra 25. mars til 5. s\u00f8ndag i fasten. Disse to forandringene, fra faste til bevegelige, skjedde bare i Norge, og det kan derfor oppst\u00e5 feil dersom man bruker f.eks. danske kirkelige kalendere.<\/p>\n

En del av fest- hellig- og s\u00f8ndagene har f\u00e5tt navn etter \u00e5pningsordene i den gitte messens introitus <\/i>eller inngangsvers (i de fleste tilfeller tatt fra Salmenes Bok), f.eks. alle de fem fastes\u00f8ndagene invocavit<\/i>, reminiscere<\/i>, oculi<\/i>, laetare<\/i> og judica.<\/i><\/p>\n

Oversettelse\/gjendiktning av de respektive inngangssalmene\/bibelversene er fra Det Norske Bibelselskaps 2011-utgave av GT og NT, og er ikke n\u00f8dvendigvis ordrett.<\/p>\n

Dominica<\/i>: eg. Dies Dominica<\/i> dvs. Herrens dag, mao. s\u00f8ndag.
\nFestum<\/i>: Festdag, minnedag.
\nFeria<\/i>: Ukedag.<\/p>\n

Kirke\u00e5ret begynner 1. s\u00f8ndag i advent:<\/p>\n

Dominica 1<\/i><\/b>ma<\/i><\/b>, 2<\/i><\/b>da<\/i><\/b>, 3<\/i><\/b>tia<\/i><\/b>, 4<\/i><\/b>ta<\/i><\/b> Adventus<\/i><\/b>: primera: f\u00f8rste, secunda: andre, tertia: tredje, quarta: fjerde, adventus: komme. 1. – 4. s\u00f8ndag i advent. 3. s\u00f8ndag i advent kalles ogs\u00e5 for Botens Adventss\u00f8ndag, mens nummer 4 kalles Gledens Adventss\u00f8ndag.<\/p>\n

Festum Nativitatis Domini<\/i><\/b>: nativitatis: f\u00f8dsel, domini: herre. Ogs\u00e5 kalt Dies Natalis<\/i> og Natalis Christi<\/i>: dies: dag, natalis: f\u00f8dsel. Idag: V\u00e5r Herre Jesu Kristi F\u00f8dsel. 1. juledag.<\/p>\n

Festum St. Stephani Protomartyris<\/i><\/b>: proto: f\u00f8rst, martyris: martyr. Minnedagen for den f\u00f8rste kristne martyr, Den hellige Stefan. (Stefan kommer fra gresk \u03c3\u03c4\u03ad\u03c6\u03b1\u03bd\u03bf\u03c2, stephanos som betyr krone). Ogs\u00e5 kalt Stefanusdagen. 2. juledag.<\/p>\n

Festum St. Johannis Evangelist\u00e6<\/i><\/b>: evangelist\u00e6: evangelisten. Minnedagen for Den Hellige Evangelisten Johannes. 3. juledag.<\/p>\n

Festum<\/i><\/b> Circumcisionis Domini <\/i><\/b>\/ Novi Anni<\/i><\/b>: <\/i>festum: fest, circumcisionis: omskj\u00e6ring, domini: herre. Festen til minne om Herrens omskj\u00e6ring. Novi: nytt, anni: \u00e5r. 1. nytt\u00e5rsdag.<\/p>\n

Epiphan Domini <\/i><\/b>\/ Epifania Domini<\/i><\/b>: epiphan: \u00e5penbaring, domini: herre. Herrens \u00e5penbaring. Her til lands kjent som Hellige tre kongers dag.<\/p>\n

Dies Gratiarum Actionis<\/i><\/b>: gratiarum: takk, takksigelse, actionis: handling. Takksigelsesfest for at den siste svenske fiendtlige makt ble kastet ut av Norge. (Kun 1720-1766).<\/p>\n

\"kirkebok-illus\"
\n<\/a>
\n<\/a>Knut Ruuds hustru ble introdusert p\u00e5 Fer: Grat: Act: i Str\u00f8m Kirke i Odalen 13.1.1754
\n(i dag utenfor Skarnes i S\u00f8r-Odal).<\/h6>\n

 <\/p>\n

Purificatio Mari\u00e6 <\/i><\/b>\/ Praesentatio Domini<\/i><\/b>: egentlig Festum purificationis Beatae Virginis Mariae<\/i>: Festum: fest, purificationis; renselse, Beatae: hellig, Virginis: jomfru, Mariae, maria. Kyndelsmesse. Marias Renselse \/ Den Hellige Jomfru Marias renselsesfest. Ogs\u00e5 kalt Praesentatio Domini<\/i>: Herrens fremstilling (i templet).<\/p>\n

Dominica Septuagesima<\/i><\/b>: Den s\u00f8ttiende (s\u00f8n)dag. 3. s\u00f8ndag f\u00f8r fasten. (Fasten skulle i utgangspunktet vare i f\u00f8rti dager, men uka ble i denne sammenhengen rundet av til 10 dager, derfor 40+(3×10)=70). Ogs\u00e5 kalt Ving\u00e5rdss\u00f8ndagen.<\/p>\n

Dominica Sexagesima<\/i><\/b>: Sexagesima: Den sekstiende (s\u00f8n)dag. 2. s\u00f8ndag f\u00f8r fasten. Ogs\u00e5 kalt S\u00e5mannss\u00f8ndagen.<\/p>\n

Dominica Quinquagesima \/ Dominica esto mihi<\/i><\/b>: quinquagesima: Den femtiende (s\u00f8n)dag. esto: v\u00e6r, mihi: jeg, meg. Introitus: \u201cEsto mihi in Deum protectorem\u201d:<\/i> \u201cV\u00e6r meg et vern\u201d. (Sal 31,3). Kjent som Fastelavnss\u00f8ndag. 1. s\u00f8ndag f\u00f8r fasten.<\/p>\n

Dies Cinerum<\/i><\/b>: Dies: dag, cinerum: aske. Askeonsdag (som er starten p\u00e5 fasten), kalles ogs\u00e5 Caput Jejunii<\/i>: Caput: hode, jejunii: faste. Begynnelsen p\u00e5 fasten.<\/p>\n

Dominica Invocavit \/ Quadragesima<\/i><\/b>: invocavit: p\u00e5kalle. Introitus: \u201cInvocavit me\u201d<\/i>: \u201cHan skal p\u00e5kalle meg\u201d (Sal 91, 15-16). Quadragesima: Den f\u00f8rtiende (s\u00f8n)dag. 1. s\u00f8ndag i fasten.<\/p>\n

Dominica Reminiscere<\/i><\/b>:<\/i> reminiscere: huske, minnes. Introitus: \u201cReminiscere miserationum tuarum, Domine\u201d: \u201c<\/i>Kom ihu din barmhjertighet, Herre\u201d (<\/i>Sal 25,6). <\/i>2. s\u00f8ndag i fasten.<\/p>\n

Dominica Oculi<\/i><\/b>: oculi: \u00f8yne. Introitus: \u201cOculi mei semper ad Dominum\u201d:<\/i> \u201cMine \u00f8yne er alltid vendt mot Herren\u201d (Sal 25,15). 3. s\u00f8ndag i fasten.<\/p>\n

Annuntiatio Mariae<\/i><\/b>: annuntiatio: beskjed, bud. Marias bebudelse: Annuntiatio Beat\u00e6 Mari\u00e6 Virginis<\/i>: Den hellige jomfru Marias bebudelse(-sdag). Ogs\u00e5 kjent som Conceptio Christi:<\/i> Kristi unnfangelse og Incarnatione Christi<\/i>: Kristi inkarnasjon. Ogs\u00e5 kalt Marimesse. Til minne om da Maria fikk bud fra engelen Gabriel om at hun skulle bli svanger ved den Hellige \u00c5nd.<\/p>\n

Dominica Laetare<\/i><\/b>: laetare: gled deg!. Introitus: \u201cLaetare Jerusalem\u201d: <\/i>\u201cGled deg Jerusalem\u201d: (Jes. 66,10): Ogs\u00e5 kalt Midtfaste. 4. s\u00f8ndag i fasten.<\/p>\n

Dominica Judica\/Passione<\/i><\/b>: judica: dom, passione: lidenskap. Introitus: \u201cJudica me Deus\u201d:<\/i> \u201cD\u00f8m meg, Gud\u201d. (Sal. 43,1). \u00a0<\/i>5. s\u00f8ndag i fasten.<\/p>\n

Dominica Palmarum<\/i><\/b>: palmarum: palme. Varianter er: Dominica in Palmis, Dominica Palmarum, Dies Palmarum<\/i>. Palmes\u00f8ndag. 6. s\u00f8ndag i fasten.<\/p>\n

Dies Viridium<\/i><\/b>: viridium: gr\u00f8nn. Den gr\u00f8nne dagen, dagen i hagen (alts\u00e5 Getsemanehagen). Ogs\u00e5 kalt Feria V in Coena Domini<\/i>. feria V: torsdag, coena eller cena: m\u00e5ltid. Videre kalt Festum Eucharisti\u00e6.<\/i> eucharisti\u00e6: eukaristi, nattverd. Fra gresk \u03b5\u1f50\u03c7\u03b1\u03c1\u03b9\u03c3\u03c4\u03af\u03b1 (eucharistia): takksigelse. Skj\u00e6rtorsdag.<\/p>\n

Dies Parasceves<\/i><\/b>: parasceves: forberedelse. Ogs\u00e5 kalt Feria VI in Parasceve<\/i>. feria VI: fredag. Kalles ogs\u00e5 Dies Soterias<\/i> eller Dies Soter<\/i>: dies: dag, soter: frelser. Langfredag.<\/p>\n

Dominica Sancta<\/i><\/b>: sancta: hellig. Den hellige s\u00f8ndag. 1ma Pascat. 1. p\u00e5skedag.<\/p>\n

2da Pascat: 2. p\u00e5skedag<\/p>\n

3tia Pascat: 3. p\u00e5skedag<\/p>\n

Dominica Quasimodogeniti<\/i><\/b>: quasi modo: som, geniti: nyf\u00f8dt. Introitus: \u201cQuasi modo geniti infantes\u201d: \u201c(<\/i>og lengt) som nyf\u00f8dte barn (etter ordets rene melk)\u201d. 1. s\u00f8ndag etter p\u00e5ske. Kalles ogs\u00e5 Dominica in Albis<\/i>: albis: hvit. S\u00f8ndagen i hvitt – fra tradisjonen om at de som ble d\u00f8pt p\u00e5skenatt tok av seg de hvite d\u00e5pskl\u00e6rne denne dagen.<\/p>\n

Dominica Misericordia (Domini)<\/i><\/b>: misericordia: barmhjertighet, n\u00e5de. Introitus: \u201cMisericordia Domini plena est terra\u201d<\/i>: \u201cJorden er full av Herrens godhet\u201d. (Sal 33,5). Kalt Den guddommelige miskunn eller Hyrdes\u00f8ndagen. 2. s\u00f8ndag etter p\u00e5ske.<\/p>\n

Dominica Jubilate<\/i><\/b>: jubilate: juble. Introitus: \u201cJubilate Deo omnis terra\u201d<\/i>: \u201cRop med jubel for Gud, hele jorden!\u201d (Sal 66,1). 3. s\u00f8ndag etter p\u00e5ske.<\/p>\n

 <\/p>\n