Fest- og helligdagenes språklige betydninger

Som slektsgransker støter man ganske fort på den kirkelige kalenderen, og det var svært vanlig å oppgi hellig- og festdagene med sine latinske navn, noe som er ganske fremmed i våre dager. Glimrende verktøy som f.eks. trinitatis.no, hvor man taster inn det angjeldende året og raskt kan lese seg fram til hvilken dato Dies Viridium falt på, gjør det enkelt å forholde seg til dette. Men hva skjuler seg egentlig bak disse latinske navnene, hva betyr de, og vil det gjøre det lettere å huske omtrent når Dominica Laetare er i kirkeåret ved å forstå betydningen og sammenhengen?

Nedenfor har jeg gjort et forsøk på å oversette navnene fra latin, og å sette noe i sammenheng. En del av dagene kan ha andre/flere navn enn de som er nevnt under, men her gjøres det et forsøk på å gjengi det som var vanlig i Norge. Eksempelvis kan Palmesøndag, i tillegg til navnene under Dominica Palmarum nedenfor, i andre land være kalt: Dominica Hosanna, Hosanna, Ozanna, Pascha Floridum, Dominica Floridum, Dies Floridus og sikkert andre.

Det er høyst vanlig med forkortelser, f.eks. Fest. Circum., Dom. Sept., Dom. Palm., 7 dom. p. Trin. Det er vanlig å angi søndagene etter en festdag, f.eks. juledag, påskedag, treenighetssøndagen slik (eller varianter derav): Dom. (dominica: søndag) 1ma (premia: første) p. eller Post (etter) Epiph. I dette tilfellet vil det altså bli den første søndagen etter Hellige Tre Kongersdag (6. januar).

Det latinske navnet på den gitte kirkelige dagen er, der det er nødvendig, først oversatt ord for ord (på norsk er det stort sett ikke tatt hensyn til hvilket kasus som er brukt på latin, så f.eks. genitricis som er bøyd i genitiv (i nominativ genitrix) oversettes som det skulle ha stått i nominativ). Etterpå kommer det norske oversatte/gjendiktede navnet der det er tilgjengelig, og til slutt andre navn dagen måtte ha, og evt. kommentarer og forklaringer.

Noen av disse helligdagene ble fjernet ved festdagsreduksjonen i 1770: 3. juledag, Hellige tre kongers dag, Kyndelsmesse, Maria Budskapsdag, 3. påskedag, 3. pinsedag, Sankthansdag, Maria besøkelsesdag, Mikkelsmess, Allehelgensdag og Mortensmesse. I den katolske kirke var det en kalendarisk revisjon i 1969, og en del av dagene feires i dag på andre tidspunkter og datoer, og kan ha fått nye navn. Videre kan det være verdt å nevne at Allehelgensdag i 1770 ble satt til 1. søndag i november – den hadde tidligere vært 1. november, samt at Maria bebudelsesdag i 1771 ble flyttet fra 25. mars til 5. søndag i fasten. Disse to forandringene, fra faste til bevegelige, skjedde bare i Norge, og det kan derfor oppstå feil dersom man bruker f.eks. danske kirkelige kalendere.

En del av fest- hellig- og søndagene har fått navn etter åpningsordene i den gitte messens introitus eller inngangsvers (i de fleste tilfeller tatt fra Salmenes Bok), f.eks. alle de fem fastesøndagene invocavit, reminiscere, oculi, laetare og judica.

Oversettelse/gjendiktning av de respektive inngangssalmene/bibelversene er fra Det Norske Bibelselskaps 2011-utgave av GT og NT, og er ikke nødvendigvis ordrett.

Dominica: eg. Dies Dominica dvs. Herrens dag, mao. søndag.
Festum: Festdag, minnedag.
Feria: Ukedag.

Kirkeåret begynner 1. søndag i advent:

Dominica 1ma, 2da, 3tia, 4ta Adventus: primera: første, secunda: andre, tertia: tredje, quarta: fjerde, adventus: komme. 1. – 4. søndag i advent. 3. søndag i advent kalles også for Botens Adventssøndag, mens nummer 4 kalles Gledens Adventssøndag.

Festum Nativitatis Domini: nativitatis: fødsel, domini: herre. Også kalt Dies Natalis og Natalis Christi: dies: dag, natalis: fødsel. Idag: Vår Herre Jesu Kristi Fødsel. 1. juledag.

Festum St. Stephani Protomartyris: proto: først, martyris: martyr. Minnedagen for den første kristne martyr, Den hellige Stefan. (Stefan kommer fra gresk στέφανος, stephanos som betyr krone). Også kalt Stefanusdagen. 2. juledag.

Festum St. Johannis Evangelistæ: evangelistæ: evangelisten. Minnedagen for Den Hellige Evangelisten Johannes. 3. juledag.

Festum Circumcisionis Domini / Novi Anni: festum: fest, circumcisionis: omskjæring, domini: herre. Festen til minne om Herrens omskjæring. Novi: nytt, anni: år. 1. nyttårsdag.

Epiphan Domini / Epifania Domini: epiphan: åpenbaring, domini: herre. Herrens åpenbaring. Her til lands kjent som Hellige tre kongers dag.

Dies Gratiarum Actionis: gratiarum: takk, takksigelse, actionis: handling. Takksigelsesfest for at den siste svenske fiendtlige makt ble kastet ut av Norge. (Kun 1720-1766).

kirkebok-illus

Knut Ruuds hustru ble introdusert på Fer: Grat: Act: i Strøm Kirke i Odalen 13.1.1754
(i dag utenfor Skarnes i Sør-Odal).

 

Purificatio Mariæ / Praesentatio Domini: egentlig Festum purificationis Beatae Virginis Mariae: Festum: fest, purificationis; renselse, Beatae: hellig, Virginis: jomfru, Mariae, maria. Kyndelsmesse. Marias Renselse / Den Hellige Jomfru Marias renselsesfest. Også kalt Praesentatio Domini: Herrens fremstilling (i templet).

Dominica Septuagesima: Den søttiende (søn)dag. 3. søndag før fasten. (Fasten skulle i utgangspunktet vare i førti dager, men uka ble i denne sammenhengen rundet av til 10 dager, derfor 40+(3×10)=70). Også kalt Vingårdssøndagen.

Dominica Sexagesima: Sexagesima: Den sekstiende (søn)dag. 2. søndag før fasten. Også kalt Såmannssøndagen.

Dominica Quinquagesima / Dominica esto mihi: quinquagesima: Den femtiende (søn)dag. esto: vær, mihi: jeg, meg. Introitus: “Esto mihi in Deum protectorem”: “Vær meg et vern”. (Sal 31,3). Kjent som Fastelavnssøndag. 1. søndag før fasten.

Dies Cinerum: Dies: dag, cinerum: aske. Askeonsdag (som er starten på fasten), kalles også Caput Jejunii: Caput: hode, jejunii: faste. Begynnelsen på fasten.

Dominica Invocavit / Quadragesima: invocavit: påkalle. Introitus: “Invocavit me”: “Han skal påkalle meg” (Sal 91, 15-16). Quadragesima: Den førtiende (søn)dag. 1. søndag i fasten.

Dominica Reminiscere: reminiscere: huske, minnes. Introitus: “Reminiscere miserationum tuarum, Domine”: “Kom ihu din barmhjertighet, Herre” (Sal 25,6). 2. søndag i fasten.

Dominica Oculi: oculi: øyne. Introitus: “Oculi mei semper ad Dominum”: “Mine øyne er alltid vendt mot Herren” (Sal 25,15). 3. søndag i fasten.

Annuntiatio Mariae: annuntiatio: beskjed, bud. Marias bebudelse: Annuntiatio Beatæ Mariæ Virginis: Den hellige jomfru Marias bebudelse(-sdag). Også kjent som Conceptio Christi: Kristi unnfangelse og Incarnatione Christi: Kristi inkarnasjon. Også kalt Marimesse. Til minne om da Maria fikk bud fra engelen Gabriel om at hun skulle bli svanger ved den Hellige Ånd.

Dominica Laetare: laetare: gled deg!. Introitus: “Laetare Jerusalem”: “Gled deg Jerusalem”: (Jes. 66,10): Også kalt Midtfaste. 4. søndag i fasten.

Dominica Judica/Passione: judica: dom, passione: lidenskap. Introitus: “Judica me Deus”: “Døm meg, Gud”. (Sal. 43,1).  5. søndag i fasten.

Dominica Palmarum: palmarum: palme. Varianter er: Dominica in Palmis, Dominica Palmarum, Dies Palmarum. Palmesøndag. 6. søndag i fasten.

Dies Viridium: viridium: grønn. Den grønne dagen, dagen i hagen (altså Getsemanehagen). Også kalt Feria V in Coena Domini. feria V: torsdag, coena eller cena: måltid. Videre kalt Festum Eucharistiæ. eucharistiæ: eukaristi, nattverd. Fra gresk εὐχαριστία (eucharistia): takksigelse. Skjærtorsdag.

Dies Parasceves: parasceves: forberedelse. Også kalt Feria VI in Parasceve. feria VI: fredag. Kalles også Dies Soterias eller Dies Soter: dies: dag, soter: frelser. Langfredag.

Dominica Sancta: sancta: hellig. Den hellige søndag. 1ma Pascat. 1. påskedag.

2da Pascat: 2. påskedag

3tia Pascat: 3. påskedag

Dominica Quasimodogeniti: quasi modo: som, geniti: nyfødt. Introitus: “Quasi modo geniti infantes”: “(og lengt) som nyfødte barn (etter ordets rene melk)”. 1. søndag etter påske. Kalles også Dominica in Albis: albis: hvit. Søndagen i hvitt – fra tradisjonen om at de som ble døpt påskenatt tok av seg de hvite dåpsklærne denne dagen.

Dominica Misericordia (Domini): misericordia: barmhjertighet, nåde. Introitus: “Misericordia Domini plena est terra”: “Jorden er full av Herrens godhet”. (Sal 33,5). Kalt Den guddommelige miskunn eller Hyrdesøndagen. 2. søndag etter påske.

Dominica Jubilate: jubilate: juble. Introitus: “Jubilate Deo omnis terra”: “Rop med jubel for Gud, hele jorden!” (Sal 66,1). 3. søndag etter påske.

 

Schola Cantorum de Regina Pacis synger Introitus til Dominica Jubilate

 

Dies Publicae Preces: publicae: allmenn, offentlig, preces: bønner. Bots- og bededag. Også kalt alminnelig bededag.

Dominica Cantate: cantate: syng. Introitus: “Cantate domino canticum novum”: “Syng for Herren, syng en ny sang”. (Sal 96,1). 4. søndag etter påske.

Dominica Rogate/Vocem Jucunditatis: rogate: be! Knyttet til Joh 16.24:  Be, og dere skal få. vocem: stemme, jucunditatis: glede. Introitus: “Vocem jucunditatis annunciate”: “Fortell med jubelrop” (Jes. 48,20). 5. søndag etter påske.

Festum Ascensio Christi: ascensio: oppstigning. Også kalt Ascensionis Domini. 40 dager etter 1. påskedag / 2. torsdag før pinse. Også kalt helgetorsdag. Kristi Himmelfartsdag.

Dominica Exaudi: exaudi: hør. Introitus: “Exaudi domine vocem meam”: “Herre, hør min røst” (Sal 27,7). domine: herre, vocem: stemme, meam: min. 6. søndag etter påske.

(Feria) Pentecoste(s): pentecoste: femtiende (fra gresk πεντηκοστή, pentekoste). (1.) pinsedag.

(Feria) 2nda Pentecost: 2. pinsedag. Også Feria II Pentecostes. feria II: mandag.

(Feria) 3tia Pentecost: 3. pinsedag. Også Feria III Pentecostes. feria III: tirsdag.

Dominica Trinitatis: trinitatis: treenighet. Treenighetssøndag eller Festen for den hellige treenighet. Også kalt Festum Sanctissimæ. sanctissimæ: hellig. 1. søndag etter Pinse.

Dominica Post Trinitatis: post: etter: 1. søndag etter treenighetssøndag. Også kalt Festen for Kristi Legeme og Blod.

Festum Nativitatis St. Johannis Baptistæ: nativitatis: fødsel, St. Johannis: Sankt Johannes Baptistæ: døperen. Sankthans(dag), også kjent som Jonsok.

Festum Visitatio(nis) Mariæ/Mariæ Visitatio: visitationis: besøk. Maria besøkelsesdag. Også kalt Fruedagen og Berggang. Til minne om da Jomfru Maria etter bebudelsen (Annuntiatio Mariae) gikk fra Nasaret til Judea for å besøke mor til (den da ufødte) Johannes Døperen. Også minnedag for St. Svithun,  kalt Syftesok.

Festum Archangeli Michaelis: archangeli: erkeengel, michaelis: Mikael/Mikkel. Mikkelsmess(e), også kjent som St. Mikaelsfest, Mikaeli og Buferdsdagen.

Festum Omnium Sanctorum/Omnes Sancti: omnium: alle, sanctorum: helgen. Allehelgensdag. Også kalt helgemesse og aldermesse.

Festum Sancti Martini (episcopi Turonensis): episcopi: biskop, turonensis: fra Tours (i Frankrike). Mortensmesse.

 

Alle eventuelle rettelser og ytterligere informasjon mottas med takk.


Kilder:

trinitatis.no
snl.no
katolsk.no
kirkenorge.no
lokalhistoriewiki.no
bibel.no
genit.no
Jan Oldervolls kalender på DA
Heskestad 1965: Kalender for historie og ættegransking
Johanssen 1998: Latinsk-norsk ordbok
Westminster Diocese 2013: Greek/English/Latin Bible, Knox Translation

Ved referanse, bruk: Væringsaasen, Øystein, "Fest- og helligdagenes språklige betydninger," på Slektshistorisk søkelys, 16. mai 2015, http://slektsgransker.no/?p=71.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *