Omsider har organisasjonen med det anakronistiske Frankensteinnavnet: «Databehandling i slektsforskning Norge – Slekt og Data» tatt oppfordringen min (nei, jeg påberoper meg liten eller ingen påvirkning på denne avgjørelsen, men kom med et innspill blant annet i dette innlegget fra juni 2015: http://goo.gl/41aRHD) om at det var på høy tid med en navneforandring. På landsmøtet i Bergen tidligere i vår ble «forenklingen og tydeliggjøringen av organisasjonens navn vedtatt med solid flertall.»
Borte er DIS Norge, mens halen «Slekt og Data», altså tittelen på medlemsbladet, nå blir det nye navnet på organisasjonen. Det er i alle fall atskillig bedre enn det gamle, selv om bruken av ordet «Data» i betydningen av datamaskin eller bruk av datamaskin i beste fall er klønete brukt. De har lagt opp til en dobbeltbetydning skal sies, i form av data også som samling av informasjon – og i den sammenhengen er det vel ok. Som det uttrykkes i pressemeldingen: «Slekt og Data henspiller både til utgangspunktet for organisasjonen, og selve betydningen av begrepet data. Ordet data betyr i denne sammenhengen ikke bare et teknologisk verktøy. Begrepet kan også forstås som de nøytrale bitene med informasjon som du bruker til å sette sammen din egen historie.» Les hele posten her: http://goo.gl/Z5J7YF
Logo(ene) er også ryddet opp i/skal ryddes opp i, og det ser atskillig bedre ut, skjønt det er litt uklart hvilke elementer som skal brukes og hvordan de skal stå i forhold til hverandre:
Så er det bare å gjenta oppfordringen om ny nettside – det er altså ikke slik at gammel webdesign blir moderne igjen, og rotete og kaotisk struktur rydder ikke opp seg selv. Og hvis det i tillegg gjøres en solid ombrekking av layouten av Slekt og Data (medlemsbladet altså) så skal du se også DIS – unnskyld Slekt og Data (altså organisasjonen) – i alle fall dens ytre – tar et steg inn i 2000-tallet.